|
GJEDDE - FINNFISK På side 101 i boka er gjedde omtalt. Oppskriftene er
på lutefisk. Men dette med gjedde har hatt en langt større betydning i
skogfinske områder. Gjedde ble fanget og tørket i større stil. Hvordan
den ble flekket og tørket, er beskrevet i boka.
Tørket gjedde var etterspurt handelsvare. Den ble så tett forbundet med
skogfinnene, at den rett og slett ble kalt for "finnfisk". I mange
tilfelle ble slik, tørket gjedde, brukt som betalingsmiddel.
Helt opp i nyere tid var tørket gjedde å få kjøpt i en del svenske,
landsens butikker, særlig i nordre del av Värmland.
Jeg har tatt opp igjen tradisjonen med å lage "finnfisk", men jeg har
forbedret den. Her er min framgangsmåte:
Gjedde som skal røkes, kokes, stekes eller lages gjeddekaker av, bør
fanges om våren. Da er den best på smak. Ut over sommeren får den en
råsmak som ikke er god.
Når det gjelder å lage "finnfisk", spiller fangsttida imidlertid liten
rolle. Råsmaken blir borte i tørkeprosessen.
Flekk gjedda fra ryggbeinet og ned, slik at den henger sammen i buken.
Pass på at filetene blir så rene for bein som det er mulig å få til.
Gjedde er ganske vanskelig å renskjære! Tørrsalt filetene ved å dekke
dem med salt og la dem ligge i saltet i minst ett døgn. Ta dem opp
og skyll dem rene i rent, kaldt vann. Heng dem til soltørking i et bur
med myggnetting på en sørvendt vegg. Det er viktig at ikke fluer får
slippe til!
Når gjeddene er tørre og harde, tar du dem ned og sliter skinnet av dem.
Skinnet sitter ganske hardt, men med litt øvelse går dette bra. Legg de
skinnfrie filetene i vann et døgn for å få ut det meste av saltet. Heng
opp til tørk igjen!
Det er en fordel å ta den siste tørkinga inne på kjøkkenet, for den må
gå fort. Hvis ikke tørkinga går fort nok, vil fisken råtne.
Ferdig tørket finnfisk kan oppbevares i flere år om den får henge tørt,
mørkt og kjølig. Den blir bedre på smak jo eldre den blir! Jeg vet om at
finnfisk har blitt spist med stor nytelse etter ti års lagring!
Jeg har sluttet å lage lutefisk av denne fine råvaren. Dette er
proteinrik mat som er lett på vekt, derfor har jeg med meg finnfisk på
turer i skog og mark, der jeg må bære alt i ryggsekken. Før finnfisken
kan spises slik den er, må den bankes med en hammer eller en øksehammer.
Banker du skikkelig, vil et bein eller to ikke spille noen rolle for
nytelsen, for beinene blir knust i bankinga og kan spises som verdifull
kalsiumtillegg i kostholdet. FEIL OM GUSTAV VASA PÅ SIDE 8: Jeg har
kommet i skade for å skrive at Gustav Vasa hadde tre sønner. Det er
riktig nok tre sønner som senere kommer i maktposisjoner, Erik fra
første ekteskap og Johan og Karl fra annet ekteskap. Men i annet
ekteskap var det en sønn til som levde opp, Magnus. Han hører vi
imidlertid
ikke stort om i historien. |