|
Det har vært en del strid blant både ”kvalifiserte”
og ”ukvalifiserte” historikere om hva som var stedet for den, kanskje
viktigste historiske begivenheten under 2. verdenskrig i Norge, nemlig
det berømte ”kongens nei”.
Saken burde imidlertid være klinkende klar. Her er fakta som viser hva
som skjedde:
10. april møtte Kong Haakon tyskernes sendemann, Curt Bräuer på
Elverum Folkehøgskule. Tyskerne krevde at regjeringen Nygaardsvold, som
hadde nektet å kapitulere, måtte gå av og at Kongen skulle utevne en ny,
tyskvennlig regjering under ledelse av nasjonalsosialisten Vidkun
Quisling. Han svarte Braüer, at det selvfølgelig var fritt for
regjeringen å fatte beslutningen, men at han selv ikke kunne gå med på
de tyske kravene, og at han heller ville abdisere enn å utnevne Quisling
til statsminister. I Nybergsund la han dette fram for regjeringen, som
støttet kongen i hans avgjørelse, og dermed ble hans nei til tyskerne
også regjeringens politikk, og innebar at motstanden skulle fortsette.
Gunnar Sønsteby, en kjent motstandsmann som gikk under navnet ”Kjakan”,
om denne saken:
Motstandskjemper Gunnar "Kjakan" Sønsteby ristet på hodet over
historikere og debattanter som ved jevne anledninger og på ulike måter
stiller seg tvilende til realiteten i Kongens nei.
Den gamle krigshelten var initiativtaker til
minneplaketten som ble avduket på Elverum Folkehøgskule. Han uttrykte
stor beundring og respekt for kong Haakon, som i et av de mørkeste
øyeblikkene i Norges historie, i et døgn fylt av usikkerhet og
forvirring, og stilt overfor en sterk militær og politisk utfordring, sa
sitt klare nei uten å nøle. Kongen gjorde dette på sparket. Stilt
overfor Curt Bräuers uventete krav om at føreren for Nasjonal Samling,
Vidkun Quisling skulle utnevnes som statsminister i en ny regjering, tok
han denne avgjørelsen for eget vedkommende.
Sønsteby innrømmet likevel, at også han selv en stund hadde vært i tvil.
Det kunne herske noe usikkerhet om hvorvidt kong Haakons nei ble uttrykt
der og da på folkehøyskolen, eller om det først skjedde etter det
ekstraordinære statsrådet i Nybergsund samme kveld.
”Jeg har søkt alle kilder, lest meg gjennom dokumentene i Riksarkivet,
gjennomgått alle versjoner av hva som skjedde dette avgjørende døgnet,
og jeg er sikker i min sak: Det var på Elverum Folkehøgskule at kongen
sa sitt nei”, sa Sønsteby.
|